Jeg skal ikke være noe hønefar, men vi allikevel dele en opplevelse og tanke jeg fikk. Forleden ettermiddag tok vi turen inn i Frognerparken som er et mekka for pokémon Go fans. I skikkelig detektiv stil startet nederst og jobbet oss møysommelig oppover mot det store finalenummeret; Monolitten.
Hypre etter å ha gått opp tre level på bare noen hundre meter hoppet Theodor opp og ned av glede og begeistring og i det vi når roten av monolitten går han mot venstre og sier; Pappa! Vi møtes på andre siden da! Jeg gav tommel opp og ivrig som jeg også var fanget jeg både Rattata, Spearow, og jeg brukte kanskje 3 minutter på å treffe en vinglete Zubat.
Halvveis rundt Monolitten hadde jeg enda ikke møtt på Theodor. Jeg tenker først at han også står rett bak svingen og kjemper med en Zubat men etter noen meter til kjenner jeg panikken stige. Jeg fjerner blikket fra skjermen og ser etter han i folkemylderet. Ingen Theodor. Jeg går tilbake andre veien, kanskje han snudde for å lete etter meg? Kanskje jeg brukte for lang tid rundt og han ble stående og vente på meg og snudde for å lete etter meg? Jeg begynner å småløpe, det er mye folk, jeg rekker nesten en hel runde før jeg ser han. Jeg så jo etter en gutt som gikk alene, men han stod ikke alene, han stod med en voksen mann som ihvertfall jeg ikke kjenner.
Rolig går jeg bort og ser at begge to står og prater og ler om sin fangst. Han med en mobiltelefon og Theodor med Ipad. Jeg prøver å komme inn i praten, men begge er for opptatt av å dele erfaringer og tips om hvor man kan finne både Gastly og Jynx.
«Han er på level 25 Pappa!» Jeg følte meg nærmest litt dust der jeg stod med mitt level 8 i hånden. Da jeg omsider fikk med meg Theodor vekk sa jeg at han ikke måtte snakke med fremmede og at vi har snakket om det mange ganger før. Theodor så bare dumt på meg og fortale meg at det var jo bare en kul fyr som var på Go-jakt og ikke en fremmed..?
Det var da denne tanken slo meg som jeg ikke klarer å bli kvitt og ønsker at alle forelde bør ha i bakhodet. For vi har alt fortalt våre barn at de ikke skal snakke med fremmede folk som har godtepose eller sier de har en hundevalp i nærheten.
Joda, man skal tro det beste i alle, men det er da slik i denne verden at det er 1 % eller 2 som har dårlige intensjoner . Så oppslukt som barn er i å finne Pokèrmon for tiden er det så alt for lett for en slik person å fortelle at han eller hun kan vise de et hemmelig sted hvor det finnes en Gyarados eller en Pikachu.
Jeg som mange andre synes det er spennende å lete etter pokémon, men det må være helt forferdelig å lete etter sitt eget barn.
Så for all del kjære mammaer og pappaer der ute. Bli med barna på jakten og kikk mer på ungene enn på egen telefon.
God jakt.
The post 1% jakter ikke på Pokémon Go appeared first on Ørjan Burøe.