For en stund tilbake skrev jeg et langt innlegg om at vi i huset her måtte sette ned foten på hvor ofte mellomste fikk sitte med data eller playstation. Innlegget kan du lese HER.
Det var bare en ting jeg glemte i hele det innlegget, nemlig meg selv. For jeg er ikke i tvil hvor han har arvet det fra. Med to foreldre som ofte sitter med ansikte nedi et eller annet apple-produkt er det vel stor fare for at barnet adopterer samme livsstil. Så i over to uker har vi hatt kampanjen «SKJERPINGS» som går ut på følgene: Ingen telefon, eller data så lenge barna er våken.
Det var faktisk ikke så lett i starten, men heldigvis er vi to voksne som passer på hverandre, ja vi måtte passe på hverandre. «Gammel vane vond og vende» for vips sitter jeg med telefonen i hånden, eller macen på fanget uten å tenke over det. Når har det gått to uker og kroppen har sakte men sikkert begynt å vende seg til at min mobil og data ikke har noe å gjøre oppe mens barna er der. Til og med når jeg leverte han til skolen kunne jeg leie guttungen i den ene hånden mens jeg scrollet gjennom VG, Dagbladet og mail med den andre. Han pratet og pratet og jeg «lyttet og lyttet». Nå har vi det faktisk veldig kjekt på vei til skolen. Nå er det ikke bare han som snakker til meg, men pappa snakker tilbake.
Jeg skal ikke si at jeg er 100% «friskemeldt», men jeg er på god vei. Så nå får kanskje ikke alle tak i meg til alle døgnets tider, men jeg har verdens beste unnskydning: Jeg er med barna mine og de betyr mye mer enn alt annet i livet mitt.
Om du/dere sliter med det samme, iverksett operasjon «SKJERPINGS» snarest. Det er tross alt viktigere å høre på hva ungen din sier, enn å klare level 300 i Candy Crush Saga, (som forøvring er et spill du bør slette).
Jeg er nominert til hele seks priser i årets Vixen Blogawards. Dersom du har lyst å stemme på meg blir jeg kjempeglad (hver 12 time) 
Årets Blogger Årets Gullpenn Årets Kjendisblogg Årets Stjerneskudd Årets Livsstilsblogg Folkets Favoritt